Hjem/Tema og spørsmål/Vinterdrift/3. Skade på parkert bil ved brøyting og fresing

Skade på parkert bil ved snøbrøyting/-fresing

Fra tid til annen kan snøbrøyting/-fresing medføre skade på motorvogn som står parkert langs kommunale veger, i innkjørsler/oppkjørsler, ved vegkanten eller andre steder. Spørsmålet er da om slike skader er erstatningsmessige og hvilke rettsgrunnlag som gjelder og kan komme til anvendelse når snø- eller isklumper treffer og skader biler som står parkert i nærheten av offentlig veg. 

Det lar seg ikke gjøre å gi et generelt svar på ansvarsspørsmålet i disse sakene, i det de faktiske omstendighetene må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle ved bedømmelsen av om vilkårene for erstatningsansvar er oppfylt, dvs. om det foreligger et ansvarsgrunnlag, en skade/et økonomisk tap og relevant årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget/handlingen og tapet. Her som ellers i erstatningssaker er det skadelidte som i utgangspunktet bærer bevisbyrden og må påvise/godtgjøre de faktiske omstendighetene som erstatningskravet baseres på. Det er flere rettsgrunnlag som kan komme til anvendelse i disse sakene, og de viktigste av disse juridiske grunnlagene og anvendeligheten av disse blir kommentert nedenfor. 

Det rettsgrunnlaget som gjelder i alle saker på erstatningsrettens område, er det såkalte ulovfestedeculpagrunnlaget, hvor det uten henvisning til noen bestemt lovbestemmelse er spørsmål om skaden kan anses forårsaket ved uaktsomhet eller forsømmelse - altså subjektiv skyld - fra føreren av det skadevoldende brøytekjøretøyet. Normalt er dette ulovfestede culpagrunnlaget ikke aktuelt eller nødvendig å benytte i disse tilfellene, da det foreligger lovfestede skyldgrunnlag som er anvendelige.

Det mest nærliggende lovfestederettsgrunnlaget ved slike skader er bilansvarslovens § 8 om «samanstøyt og anna», og også der er hovedtemaet om skaden kan anses forårsaket ved uaktsomhet(subjektiv skyld) fra føreren av brøytekjøretøyet, § 8 lyder slik:

 § 8 (samanstøyt og anna).

Skade som ei motorvogn gjer på ei anna motorvogn eller ei skjenegangsvogn eller på folk eller gods i slike vogner, går inn under trafikktrygdinga åt vogna berre når skaden kjem av

a) at eigaren, brukaren eller køyraren eller nokon annan som var med i vogna, ikkje bar seg forsvarleg åt, eller 

b) at vogna ikkje var i orden eller svikta, eller 

c) at vogna elles vart køyrd, fråsegsett eller handsama slik at ho kom i strid med gjeldande trafikkreglar. 

Var det på skadelidar-sida òg, slike omstende som er nemnde i fyrste leden, avgjer retten om det skal svarast skadebot etter fyrste leden og då kor stor summen skal vera. Avgjerda skal retta seg etter åtferda på kvar side og tilhøva elles.

Ordet «anna» i overskriften til denne bestemmelsen omfatter alle situasjoner hvor en motorvogns kjøremåte, tilstand e.l. fysisk sett medfører at en annen motorvogn får skade uten at motorvognene er i fysisk kontakt med hverandre, for eks. skade ved stein-, snø- eller issprut. Bilansvarslovens § 8 er et unntak fra lovens hovedregel i § 4 om objektivt ansvar for skade som motorvogn gjør. Ved «samanstøyt og anna» -tilfellene er det kun de tre situasjonene som angis i bokstavene a, b og c som utgjør det juridiske vurderingstemaet. Bokstavene b og c inneholder riktignok et objektivt element i de tilfellene hvor det kan konstateres at skaden er forårsaket av teknisk svikt eller brudd på trafikkreglene, men det er sjelden skadeårsak ved brøyteskader på parkert motorvogn.

Hva med uregistrerte arbeidsmaskiner?

Det er en særregel i bilansvarslovens § 2, annet ledd, om aturegistrerte motorvogner (arbeidsmaskiner) som ikke er registreringspliktige eller ikke plikter å ha kjennemerke, bare er omfattet av loven når skade voldt av slik motorvogn er voldt på gate, vei eller annet sted som er åpen for alminnelig ferdsel eller når skaden kommer av at motorvognen er brukt der. Dersom brøyteskade skjer ved bruk av slik uregistrert motorvogn på kommunal veg, vil altså bilansvarslovens og dermed bestemmelsen i § 8 gjelde.

Det er altså bare i de situasjoner som angis i bokstavene b og c at ansvarsgrunnlaget er objektivisert, dvs. når det kan legges til grunn at «samanstøyt eller anna» er forårsaket av enten teknisk svikt eller brudd på trafikkregler. Kan det ikke konstateres teknisk svikt eller brudd på trafikkregler som skadeårsak, så er det bare subjektiv skyld/uaktsomhet som kan medføre at det foreligger ansvarsgrunnlag ved sammenstøt og annet.

Et rettsgrunnlag som det kan tenkes at den skadelidte bileier påberoper, er nabolovens (grannelovas) §§ 2 og 9, som omhandler objektivt ansvar for skade på naboeiendom som forvoldes ved overskridelse av den tålegrensen som anses å foreligge i de ulike konkrete situasjonene. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid bareaktivitet som er «urimeleg eller uturvande til skade eller ulempe på granneeigedom», dvs. på fast eiendom(eller fast innretning til fast eiendom), og omfatter ikke skade på løsøre, som en motorvogn er. Det er derfor ikkerelevant å vurdere erstatningsansvar etter nabolovens bestemmelser for brøyteskade på en motorvogn som er parkert langs offentlig veg.

Et rettsgrunnlag som kan være relevant ved siden av bilansvarslovens § 8, er skadeserstatningslovens § 2-1, som i første ledd, første setning, angir følgende:

«Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt.»

Denne bestemmelsen er hovedsakelig anvendelig dersom brøytearbeidet foretas av kommunen i egenregi, dvs. med kommunalt ansatt mannskap. Dersom det er en innleid driftsentreprenør som utfører brøytearbeidet, kan det imidlertid foretas identifikasjon mellom kommunen som oppdragsgiver og driftsentreprenøren dersom brøyteaktiviteten og skaden kan anses som en konsekvens av kontraktbeskrevet instruks om driftsmåte/utførelsesmåte, og ikke kan anses forårsaket av uaktsomhet (subjektiv skyld) fra det innleide brøytemannskapets side. I et slikt tilfelle kan bestemmelsen i skadeserstatningsloven § 2-1, første ledd, første setning, komme enten direkte eller analogisk til anvendelse og medføre erstatningsansvar for kommunen som oppdragsgiver. 

Ellers er det slik at dersom en skade på parkert motorvogn kan anses forårsaket ved subjektiv skyld/uaktsomhet fra en innleid brøytesjåførs side, og skaden ikke kan anses oppstått som en konsekvens av en ordinær driftsmåte eller uklar instruks, må driftsentreprenøren og dennes kjøretøy holdes erstatningsansvarlig alene. Rettsgrunnlaget vil da være både det ulovfestede culpagrunnlaget og bilansvarslovens § 8, første ledd, bokstav a. 

De skrivene fra Statens vegvesen og Samferdselsdepartement som er gjengitt på vegjus.no under overskriften «Skader og ulemper ved snøbrøyting/-fresing og rydding av offentlig veiområder», er ikke direkte relevante ved vurderingen av erstatningsansvar for skader på parkerte motorvogner eller annet løsøre i forbindelse med brøyting/fresing. Disse skrivene tar først og fremst sikte på å gi veiledning i forhold til tålegrensen for ulemper eller skader på fast eiendom/faste innretninger etter nabolovens (grannelovas) bestemmelser. Likevel kan det være at lignende betraktninger om utsatthet, skadens art, risikoaksept og påregnelighet etter omstendighetene kan utgjøre en del av vurderingen av ansvarsspørsmålet ved brøyteskader på parkerte motorvogner langs offentlige veger. De nevnte skrivene kan derfor ha en viss betydning også ved skader på parkerte kjøretøy, idet spørsmålet vil være i hvilken grad en bileier bør påregne at den parkerte bilen er utsatt for skade i forbindelse med brøyting og annen vinterdrift av en nærliggende offentlig veg, og om han burde ha foretatt seg noe for å redusere denne risikoen – eventuelt ved å flytte bilen ved større snøfall når brøyting er ventelig, eller ved å besørge oppsatt et bedre fysisk hinder som er egnet til å forebygge eller redusere risikoen for skade ved vinterdrift av vegen. På den annen side må brøytemannskaper til enhver tid – uansett om arbeidet skjer ved innleid driftsentreprenør eller i kommunens egenregi – gjennomføre brøytingen på en hensynsfull og forsvarlig måte, og forholde seg til at privat eiendom og private eiendeler i vegens omgivelser er skadeutsatt, og ikke minst være spesielt oppmerksomme på uoversiktlige innkjørsler og andre områder langs vegen hvor det kan befinne seg personer, dyr, parkerte motorvogner eller annet i umiddelbar nærhet til vegområdet som vinterdriftes. 

Hvorvidt det foreligger erstatningsplikt ved skader på motorvogn ved snøbrøyting av offentlige veger, er helt avhengig av de konkrete omstendighetene ved brøytearbeidet som ble foretatt da skaden skjedde, om det foreligger en instruks i kommunen og hva den inneholder av krav og veiledning til brøytemannskapet, og i hvilken grad det for partene (både brøytemannskap og/eller skadelidte) hadde vært praktisk mulig å forebygge eller redusere risikoen for skade. Dersom en innkjørsel og motorvogn som befinner seg er godt synlig og fra tidligere vinterdrift også burde være kjent for brøytemannskapet, tilsier dette naturligvis at det må utvises forsiktighet under vinterdrift forbi dette stedet. Når skade så har skjedd, kan det antas at tilstrekkelig forsiktighet ikke kan ha blitt vist. Påvist skade på parkert motorvogn ved brøyting kan i seg selv indikere det kan foreligge erstatningsansvar for kommunen eller driftsentreprenøren i slik tilfeller. I tvilstilfeller kan det være hensiktsmessig for kommunen eller driftsentreprenøren å overveie hel eller delvis dekning av skaden som et forslag overfor skadelidte til minnelig ordning – dvs. uten at det formelt sett erkjennes erstatningsansvar for skaden, slik at saken dermed heller ikke skaper presedens for eventuelle fremtidige «nærbrøyteskader».

For øvrig bør kommunene i samråd med grunneier(-e) vurdere iverksetting av tiltak som kan avhjelpe risikoen for skade blant annet på parkert motorvogn i forbindelse med fremtidig vinterdrift på særskilt utsatte steder/innkjørsler langs kommunale veger. 

Web levert av CustomPublish AS