Hjem/Hjelpemidler/Beskjæring/fjerning av vegetasjon langs offentlig veg

Beskjæring/fjerning av vegetasjon langs offentlig veg

Vegetasjon (trær, greiner, busker) langs offentlig veg kan være til fare/skade/ulempe for både myke og harde trafikanter. I tillegg til at slik vegetasjon kan være trafikkfarlig, kan den vanskeliggjøre maskinell drift og vedlikehold av vegområdet og redusere eller hindre fremkommelighet for renovasjonsbiler, brannbiler o.l. 

Kommunen har flere ulike lovhjemler/rettslige grunnlag som kan anvendes/påberopes for iverksetting av tiltak (se nedenfor). Når kommunen blir oppmerksom på vegetasjon som trenger beskjæring eller fjerning av hensyn til ferdselen og eller drifte- og vedlikehold av vegen, bør likevel utgangspunktet være å forsøke å få til en frivillig ordning med den aktuelle grunneieren. Dette er hensiktsmessig, blant annet fordi det vil skape bedre forståelse for tiltaket, og fordi det er fornuftig med dialog med sikte på at tiltaksbehovet gjerne vil gjenta seg i fremtiden ved tilgroing av vegetasjonen.

Uansett fremgangsmåte fra kommunens side bør forholdet dokumenteres med angivelse av tidspunkt for kommunens befaring/registrering av tiltaksbehovet, og med bilder fra stedet og/eller avmerking på kart. Beskjæringsvarsel kan gis muntlig hvis mulig, men bør normalt sendes eller legges i grunneiers postkasse med anmodning om at grunneier innen en frist selv iverksetter tiltaket, samtidig med konkret og nøyaktig beskrivelse av tiltakets art/omfang og en kort begrunnelse for tiltaksbehovet.

Om tiltaket ikke blir gjennomført frivillig av grunneier, eller kommunen anser det nødvendig med tiltak uten å forsøke frivillighet, kan kommunen anvende følgende lovhjemler/rettslige grunnlag:

1. Grannelova (naboloven)

I medhold av grannelova § 12 kan tre, greiner og røtter som stikker inn på naboeiendom og som er nevneverdig til skade eller ulempe kuttes eller beskjæres inntil grenselinjen, dvs. eiendomsgrensen i privatrettslig forstand. For trær og greiner gjelder dette bare dersom varsel er gitt på forhånd og grunneieren ikke selv har utført arbeidet innen en rimelig frist. Varselsplikten gjelder ikke for røtter.

Offentlig veggrunn vil være å anse som nabogrunn til privateide eiendommer etter grannelova, og dermed gi adgang for kommunen til å anvende grannelovas bestemmelser.

Gl. § 12 gjelder trær som tilhører en bestemt eiendom, men som strekker seg med stamme, greiner eller røtter inn på en naboeiendom. Kravet til ulempe etter denne bestemmelsen er ikke strengt, dvs. det skal ikke særlig stor ulempe til for at tiltak kan gjennomføres. En potensiell fare for skade som treet representerer for naboen og dennes aktiviteter, oppfyller kravet til ulempe. Bestemmelsen er derfor svært nyttig og også praktisk å benytte for kommunen i de tilfeller hvor det er overheng fra trær over veg og/eller fortau til veg – enten overhenget er sikthindrende for trafikantene, for trafikkskilt o.l., eller er til ulempe for forsvarlig drift- og vedlikehold av vegen.

Trær som er til skade og ulempe, men hvor verken del av stamme, greiner eller røtter befinner seg utenfor eiendommen som treet står på, reguleres ikke av § 12, men av de alminnelige reglene i gl. §§ 2 og 3. I disse bestemmelsene er hovedtemaet om forholdet er urimelig eller unødig til skade eller ulempe, dvs. om det foreligger overskridelse av en tålegrense ut fra de vurderingkriteriene som er angitt i § 2, annet, tredje og fjerde ledd.

Bruk av grannelova som hjemmelsgrunnlag er et privatrettslig anliggende og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder derfor ikke.

I utgangspunktet skal den ansvarlige gis adgang til å rette selv innen en rimelig frist. Dersom den ansvarlige ikke foretar retting innen fristen, gir grannelova kommunen hjemmel til selv å foreta retting, jf. gl. § 12, og til å kreve kostnaden for nødvendige tiltak erstattet av den ansvarlige, jf. gl. § 9.

2. Veglova § 31

Veglova § 31 inneholder regler for hva vegmyndigheten kan foreta seg i forhold til trær, busker og annen vegetasjon (også hekker) som befinner seg innenfor fastsatte byggegrenser på stedet, forutsatt at fjerning eller beskjæring anses nødvendig av hensyn til ferdselen eller vegvedlikeholdet. Spørsmålet om tiltak skal iverksettes er opp til vegmyndighetens frie skjønn basert på veg- og ferdselsfaglige vurderinger, og er naturligvis underlagt vanlige forvaltningsmessige begrensninger i forhold til saklighet, rimelighet og likebehandling, jf. prinsippene som følger av myndighetsmisbrukslæren.

Ferdselshensyn kan være alt som representerer sikthindring langs vegen og dermed utgjøre en fare for trafikksikkerheten. Dette omfatter både siktforhold i vegkryss, i avkjørsler eller sikt til trafikksignal, vegskilt eller lignende innretninger. Hensyn til drift- og vedlikehold dreier seg om forhold som kan begrense eller hindre effektiv bruk av maskiner som kantklippere, snøploger, snøfresere, eller maskiner som brukes til feiing, spyling, rensk av grøfter o.l.

Veglovas § 31 kan anvendes både i og utenfor regulert strøk. Påbud om beskjæring/fjerning av vegetasjon kan gis enten byggegrenseavstanden er fastsatt i vedtatt reguleringsplan eller følger av veglova § 29 hvis strøket er uregulert. Etter § 29 er byggegrensen 15 meter fra kommunal veg og den samme fra alle gang-/sykkelveger (dvs. uansett om g/s-vegen er statlig, fylkeskommunal eller kommunal). Avstanden skal regnes fra midtlinjen av vegens kjørebane eller fra midt i gang-/sykkelveg.

Etter veglova § 31, annet ledd, har eier eller rettighetshaver krav på vederlag etter skjønn for skade og ulempe som er en følge av påbudet om beskjæring eller fjerning. Dette er en side ved saken som kommunen må huske på ved vurderingen av om bestemmelsen skal benyttes.

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak må følges dersom det treffes vedtak med hjemmel i veglova § 31.

3. Veglova § 43 

Veglovens § 43 regulerer blant annet frisiktsoner til avkjørsler, og denne bestemmelsen gir hjemmel for å følge opp at avkjørslene oppfyller siktkravene. Se omtale av dette under fanen «Spørsmål og arkiv» om «Avkjørsler og krav til utforming». 

Forvaltningslovens saksbehandlingsregler om enkeltvedtak skal følges dersom det treffes vedtak med hjemmel i veglova § 43.

4. Plan- og bygningsloven

Plan- og bygningslovens kapittel 32 har regler om ulovlighetsoppfølging. Den ansvarlige for det ulovlige forholdet skal motta et skriftlig forhåndsvarsel der gis anledning til å uttale seg. Dersom vedkommende ikke følger opp henstillingen fra kommunen, kan det følges opp med pålegg hvor det gis en frist for retting av det ulovlige forhold (dvs. klipping/fjerning). Dette pålegget er et enkeltvedtak som kan påklages. Det kan også vedtas tvangsmulkt samtidig med pålegget. Fastsatt tvangsmulkt begynner å løpe dersom fristen oversittes. Ved utferdigelse av pålegg gis opplysning om at pålegget vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom.

Plan og bygningslovens kapittel 32 kan for eksempel benyttes der vegetasjon eller andre forhold er til hinder for sikten i siktsoner som fremgår av vedtatt reguleringsplan. Sammenliknet med de andre hjemmelsmuligheter som kommunen har overfor fjerning/beskjæring av vegetasjon langs veg, fremstår plan- og bygningslovens kapittel 32 som lite hensiktsmessig å benytte.

5. Privat eiendomsrett

Dersom vegetasjon mv. befinner seg på kommunal eiendom i privatrettslig forstand, kan man kreve den fjernet utelukkende begrunnet med kommunens private eiendomsrett. Et slikt krav er ikke et enkeltvedtak, og det er ikke krav om forhåndsvarsel. God forvaltningsskikk kan likevel tilsi at varsel bør gis, med mindre det av trafikksikkerhetshensyn dreier seg om et hastetiltak. Henvisning til eiendomsretten innebærer ofte en raskere og enklere behandling ettersom forvaltningslovens saksbehandlingsregler ikke gjelder i disse tilfellene.

Det er viktig å være oppmerksom på at begrepet «eiendomsområdet til offentlig veg», som er brukt i veglova § 57, annet ledd, ikke er sammenfallende med den privatrettslige eiendomsgrensen eller med reguleringsgrensen i regulert strøk. Kommunen kan derfor ikke påberope eiendomsrett som grunnlag for fjerning- eller beskjæringstiltak overfor vegetasjon som befinner seg utenfor kommunalt eid veggrunn. Da må veglova § 31, eventuelt § 43, eller grannelovas bestemmelser anvendes. Riktig nok er det slik at kommunen har en viss råderett over kommunale vegers sidearealer, dvs. vegkanter, veggrøfter, skråninger og fyllinger – det som upresist betegnes som «eiendomsområdet til offentlig veg», men denne råderetten gir strengt talt ikke kommunen adgang til å iverksette tiltak overfor vegetasjon som befinner seg på eller ved sidearealer som formelt sett ikke er kommunalt eid grunn i privatrettslig forstand. Et annet forhold er at kommunen har myndighet til å treffe tiltak overfor brudd på forbudene i veglova § 57 overfor andre aktørers virksomhet eller handlinger på vegens sidearealer.

 

PROSEDYRE - EKSEMPEL FRA STAVANGER

EKSEMPEL PÅ BROSJYRE

BREVMALER:

Brev hvor kommunen varsler om klipping av hekk: 

MAL Klipping av hekk - varsel.docx

MEDIA:
 
Eksempel på en fin artikkel med fokus på hvor viktig det er med god sikt knyttet opp til skolestart. 

 

Web levert av CustomPublish AS