Hjem»Rettskilder»Rettskilder definisjon

Rettskilder

Definisjon av rettskilde:

RETTSKILDE forhold (faktorer) som kan tas i betraktning når det skal fastlegges hva en rettsregel går ut på. I rettskildelæren redegjøres det således for hva dommeren bygger på og hvorledes han resonnerer når han skal ta standpunkt til et rettsspørsmål. Klarleggingen av faktum (bevislæren) faller utenom.

 

Rettskilder er de kildene i rettslæren som anses som relevante. Kildene er faktorer som kan tas med vurderingen når det skal fastlegges hvordan en rettsregel skal fortolkes. Den viktigste rettskilden er loven og lovteksten, hvor grunnloven har høyest rang.

Det hender at ordlyden i en lov ikke er uttømmende. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gå til andre rettskilder for å finne støtte.

I rettslæren oppstilles det gjerne følgende syv rettskildefaktorer:

  1. Lovtekster fastsatt av Stortinget, eller i forskrifter gitt av et departement med hjemmel i lov.
  2. Forarbeider (og etterfølgende uttalelser som har en viss autoritet)
  3. Rettspraksis (dommer, hvor særlig høyesterettsdommer er viktige)
  4. Andre myndigheters praksis
  5. Privat praksis (f.eks. kontraktspraksis i entrepriseforhold mellom entreprenør og byggherre)
  6. Juridisk teori i bøker, artikler og lignede juridisk faglitteratur (Rettsoppfatninger)
  7. Reelle hensyn (særlig om tolkningen føre til et godt resultat for parter, samfunnet, andre rettsregler og annet)
Web levert av CustomPublish AS