VEGJUS.NO hjem/Tema og spørsmål/ANSVAR FOR VEGENS EIENDOMSOMRÅDE/Spørsmål: Nedlegging av kommunal veg på umatrikulert grunn

Spørsmål: Nedlegging av kommunal veg på umatrikulert grunn

Spørsmål:

Kommunen har i år privatisert 7 km kommunal veg. Disse vegene er umatrikulert, dvs at det ikke er kommunen som er oppført som grunneier. Hvordan kan dette gjøres når private nå skal overta drift og vedlikehold? 

Svar:

Så lenge en eksisterende veg er offentlig (jf. definisjon av «offentlig veg» i veglova § 1), er som regel ikke spørsmålet om den privatrettslige eiendomsretten til veggrunnen særlig interessant eller aktuelt å ta stilling til. Dette spørsmålet blir imidlertid absolutt aktuelt og viktig når offentlig veg nedlegges. For å ta stilling til formelle eierskapet til kommunal veg og til hvilke regler som gjelder etter nedleggelsen vil det være nødvendig å forsøke å få avklart hvilke rettigheter kommunen opprinnelig hadde til vegen/veggrunnen. 

I veglova § 8 legges opp til at vegmyndigheten beholder eiendomsretten til nedlagt offentlig veg som legges ut til bruk som privat veg. For kommunale veger må det imidlertid ved anvendelse av bestemmelsene i § 8 gjøres en klar reservasjon, da det er nokså vanlig at kommunen ikke har ervervet eiendomsrett i privatrettslig forstand, men bare over lang tid har ervervet en bruksrett til veggrunnen. Eiendomsretten til veggrunnen er ikke på noe tidspunkt blitt utskilt som selvstendig eiendom med eget gårds- og bruksnummer og overført til kommunen. I disse umatrikulerte tilfellene kan det være forskjellige holdepunkter, rettsstiftende kjensgjerninger eller faktiske grunnlag for at kommunen må antas å besitte reell eiendomsrett. Slike holdepunkter kan i noen tilfeller foreligge i tidligere skylddelings- og delings-/kartforretninger, frigrunnerklæringer, skjønn, grensegangssaker, jordskifte og makeskifte, alders tid bruk, festende forhold, eller hvis det kan påvises at overføring av formell eiendomsrett i forbindelse med en eldre avtale om frivillig avståelse rett og slett bare er uteglemt. Dessuten – selv om det foreligger historiske holdepunkter kan det ofte være nødvendig å foreta en fortolkning av et eventuelt stiftelsesgrunnlag både med hensyn til innhold (om det er erverv eller bruksrett) og fysisk omfang (om vegbredden). 

Dersom det ikke foreligger noen holdepunkter som gjør det mulig å avklare rettsgrunnlaget for en kommunal veg som nedlegges, må det legges til grunn at det kun har foreligget en bruksrett til veggrunnen. Dette innebærer at ikke alle bestemmelsene i veglova § 8 er direkte anvendelige, da bestemmelsene hovedsakelig må antas å forutsette at det dreier seg om offentlig eiet grunn. Dette innebærer blant annet at veggrunnen til den kommunale vegen som det kun knytter seg en bruksrett til før nedleggingen, og ingen eiendomsrett, kan overtas av grunneiere av tilstøtende eiendom uten at kommunen kan kreve vederlag eller annet etter veglova § 8, tredje ledd. Det må antas at eventuell tvist mellom flere tilstøtende grunneiere om fordelingen av veggrunnen må kunne avgjøres ved skjønn, slik det angis i § 8, tredje ledd, siste setning.

Det skal nevnes at grunneierne og oppsitterne som bor ved og bruker den nedlagte vegen blir å anse som et veglag/-fellesskap med de plikter og rettigheter som følger av veglova kap. VII om private vegar uavhengig av om det er formelt etablert et veglag med et styre eller ikke, jf. blant annet § 54, første, andre og tredje ledd:

§ 54. Når privat veg blir brukt som sams tilkomst for fleire eigedomar, pliktar kvar eigar, brukar eller den som har bruksrett, kvar etter same høvetal som gjeld for den bruk han gjer av vegen, å halde vegen i forsvarlig og brukande stand. Det blir med dette ikkje gjort endring i rettar som måtte vere vunne, eller i føresegner som elles måtte vere gitt for vedlikehaldet av vegen. Plikta kan oppfyllast med yting av materiale eller arbeid eller med betaling av pengar.

Det som i første ledd er fastsatt om vedlikehaldet av vegen, skal på same vilkår gjelde også for utbetring av privat vei.

Blir dei interesserte ikkje samde om korleis plikta til vedlikehald eller utbetring skal fordelast, kan kvar av dei krevje at desse spørsmåla skal avgjerast av jordskifteretten.

Kommunen har ikke noe ansvar i forbindelse med formell etablering av veglaget, men det vil være hensiktsmessig å gjøre oppsitterne til vegen oppmerksom på veglova kap. VII om private vegar, hvis da ikke dette allerede er gjort i forbindelse med eventuelt varsel med anmodning om uttalelse fra grunneiere og oppsittere før beslutningen om nedleggingen av den kommunale vegen er tatt.

Web levert av CustomPublish AS